Fargenes poesi

Foto: Sturla Bakken Arrangement og tekst: Wenche Holth

Se for deg at det ikke eksisterer noen fargekart. Alt du har for hånden er de tre primærfargene rødt, gult og blått og to små bokser med pigmentpulver i svart og hvitt.

Livet er et lerret, var det noen som sa, og du er kunstneren. Den eneste begrensningen er din egen fantasi. Charlottes fantasi og glede over å sette farge på tilværelsen har vært grensesprengende og resultert i en fest av en leilighet, men valgene var kanskje ikke basert på følelser og intuisjon alene?

Da hun og forloveden Sverre kjøpte leiligheten på Frogner, av den gamle typen med rosetter i taket, kakkelovn og flere stuer på rad, var det med en klar intensjon om å ikke la den forbli i hvitt. Fargevalgene slik de nå fremstår, kan synes utradisjonelle så lenge hvitt har vært den herskende norm i en tilsynelatende evighet, men går vi tilbake i tid, var det sære og spenstige farger som fylte hjemmene. Hundre år gamle kjøkkener med ferskenrosa vegger og oransje dører. Takrosetter i 1870-tallets bygårder i mørkegrønt, gull og sinober.