Hell i uhell

Foto: Yvonne Wilhelmsen Tekst: Birgitte Hoff Lysholm Interiørdesign og styling: Tone Kroken

Det startet som et oppussingsmareritt, men endte langt bedre enn noen av dem kunne drømme om.

Huset var ganske langt fra drømmen, med sine mange små rom kledd i åttitallsstrie. Men beliggenheten kunne ikke ha vært bedre: Både Milena og Kjell hadde drømt om å bo på Vettakollen, tett på marka. Tenk å kunne spenne på seg skiene rett utenfor døren, og bare gå ut i vinterdrømmen! Men Vettakollen er stort sett bebygget av staselige villaer, og de var ganske langt utenfor parets budsjett den gangen for syv år siden. Så dukket annonsen opp på Finn, for et passe slitt rekkehus fra 1950-årene. Det var sist pusset opp en gang på 70-tallet, og på kartet i annonsen så det ut som t-banelinjen gikk omtrent gjennom hagen. Men det var Vettakollen, og prisen var riktig, så de gikk på visning uten de helt store forhåpningene. 

Og falt pladask.

– Vi var innstilt på å se t-banen fra stuevinduet, og så viste det seg at kartet i annonsen var feil. Det var så grønt på begge sider av huset. Jeg husker at vi så på hverandre og tenkte at dette var FOR bra til å være sant. Vi visste umiddelbart at det var her vi skulle bo, forteller Milena.

– Jeg ser alltid muligheter. Dette var langt fra et drømmehus, men det var akkurat her vi ville bo, sier Milena.

– Men etter hvert plagdes jeg veldig av at kjøkkenet var så lite. Jeg savnet et ordentlig familierom. Og det satt jeg og snakket om en dag på jobben min i Festlige ting, da stylist Tone Kroken var innom. Hun tilbød seg å komme innom og se. Det første Tone sa da hun kom på besøk, var: «Dere må flytte kjøkkenet.» Og siden familien ikke hadde all verdens budsjett til å pusse opp, tenkte de: «Okei, da går vi all in på kjøkkenet og venter med resten.»

Det begynte så bra, Tone tegnet kjøkkenet fra HTH med to mål for øyet: Milena skulle få sitt åpne familierom, og Kjell sitt proffe kaffehjørne. Alt lå til rette for et skikkelig drømmekjøkken, et sånt åpent og velkommende allrom som gir alle en følelse av å ville slå seg ned. Så røyk hovedkranen og det som skulle være en ettromsjobb, ble en totalrenovering. Familien bodde på hotell de første dagene. Og mens sønnene syntes det var stor stas, var mor og far mest bekymret. For hva dekket egentlig forsikringen? Alt, skulle det heldigvis vise seg.

– Dermed ble det hell i uhell. Plutselig hadde vi mulighet til å renovere nesten hele huset.