I furutrærnes galakse
Foto: Anne Bråtveit Tekst: Rakel Etnan Berntzen Styling: Maria Hove Vestre
Arkitekt: Manuela Hardy
Med futuristisk nostalgi tar Trekronå hytteliv til nye høyder. Bokstavelig talt.
Neste stasjon, Ogna. Stemmen over høyttaleren informerer passasjerene på toget fra Stavanger med trofast distanse. Det er her vi skal av, på tettstedet sør i Hå kommune i Rogaland, som ikke uten grunn har blitt tilholdssted for en rekke kunstnere. Det siste kunstneriske tilskuddet til bygda er Trekronå, to hotellrom til leie i furukronene et par kilometer fra togstasjonen. Det åpne jærlandskapet som fulgte oss et stykke fra togvinduet har brått gått over i kuperte heier pakket inn i hvite sanddyner. Havbrisen følger oss i ryggen, idet vi svinger av ved knausene etter golfbanen og går de neste 900 meterne på skogsstier.
Det er først vanskelig å få øye på hyttene, men så kommer de til syne, høyt oppe i furutrærne. Formelt sett henger de ikke i trærne, men hviler på sorte stålben, som nærmest går i ett med futustammene rundt. I ettermiddagslyset ser det ut som at noe utenomjordisk har landet her midt i skogen.
– Det er noen som sier at hyttene ligner romskip. De har litt rett, innrømmer Henrik Stokkeland, som tar imot oss utenfor tretopphyttene. Det er han og kona, Lene, som står bak konseptet.