Lyden av stillhet

Foto: Margaret de Lange, Styling: Hilde Skorgenes, Tekst: Wenche Holth

Det kan ikke bare være lyden av fraspark i langrennsløypa eller den yre følelsen av fart nedover slalåmbakken som trekker oss nordmenn opp til fjellet. Som får oss til å sitte flere timer i bilen en fredagsettermiddag og gjenta turen tilbake til byen søndag kveld.

Det må være noe med stillheten. Roen. Utsikten. Trærne tunge av snø i morgenlyset. Øyeblikket du står i vinduet og skuer utover blåner og hele kongeriket.  Vissheten om at luften du puster inn er annerledes. Et innpust av ren klar luft og et utpust av lykke.

Fjellet har sin helt særegne tiltrekningskraft. Sin bestandighet, villskap og poesi. Å være på fjellet er meditasjon.  

Uansett hvor komfortable og luksuriøse hyttene etter hvert har blitt, velger de fleste nye hytteeiere tradisjonelt når det gjelder utforming og materialer. Laftet tømmer. Stein og skifer. Alt annet kan forgå, men hytta skal stå som den alltid har gjort. Nesten. En ting som har endret seg radikalt er vindusflatene. Fra små rutete vindusglugger til panoramavinduer som slipper naturen og lyset inn i rommet. Så man kan nærmest se stillheten henge på himmelen og i trærne. Kun avbrutt av spraking i peisen. Klirringen av kaffekopper ved frokostbordet.  Stillhet er luksus. Tiden vår er dyrebar.