LYKKEHYTTA

Foto: Filippa Tredal Tekst: Mai Eckhoff Morseth Styling: Tone Kroken 

Lun, mørkbeiset, som skapt for hvilepuls. Fjellhytta i Trysil er den rake motsatsen til familiens minimalistisk hvite hjem i Lillestrøm. Akkurat slik den bør være, mener Benedicthe.

Ute hviler øynene på hvite fjelltopper og trær. 

– Det er helt magisk. Trysils vakreste utsikt, mener eierne. 

Innenfor hyttedøren, derimot, omfavnes man av brunbeisede tømmervegger og tak, mørke møbler og ditto detaljer. Et helt naturlig valg, synes Benedicthe. Det kommer kanskje overraskende på noen? Hjemmet hennes i Lillestrøm, som vi tidligere har vist i Interiørmagasinet, er nemlig så godt som helhvitt.

– Jeg kunne aldri ha innredet en hvit hytte på fjellet. Det må liksom være mørkt for å gi den lune hyttefølelsen. Akkurat som på de fineste høyfjellshotellene, sier hun.

Benedicthe og Egor fant Trysil-skatten på Finn i 2017. Den besto av gulnet, ubehandlet furu så langt øyet kunne se. Perfekt, syntes Benedicthe.

– Jeg skjønte med en gang hvor langt vi kunne komme her bare ved å beise. De mørke, dype flatene virker så deilig beroligende, og er den perfekte kontrasten til alt det hvite utenfor. 

– Og for meg, som har støv på hjernen, har de dessuten en ekstra fordel: hjemme fanger øyet opp hver minste hybelkanin. Her ser jeg dem ikke. Det er like greit, ler hun.

De overtok hytta møblert – noen ville kanskje sagt overmøblert. Siden den gang er gardiner, klassiske hyttemøbler og nips fjernet. Nå får dagslyset flomme fritt inn i rommene. Beliggenheten gjør skjerming mot innsyn unødvendig. Det er godt å få naturen inn i stuen, synes Benedicthe.

To kommoder som sto i hytta fra før er beholdt. Ellers er tunge furumøbler byttet ut med mer moderne design. Materialvalget er gjennomgående naturlig: Her råder tre, skinn, ull og lin.

– Innredningen går sånn sett i ett med naturen, og det liker jeg. Jeg synes også det kjennes riktig å blande materialer, selv om det går ton i ton rent fargemessig. Det er godt å kunne ta på litt ulike overflater med hver sine teksturer, men jeg synes likevel at alt henger sammen og at det er en rød tråd i interiøret, sier hun.