Marias jul

Foto: Yvonne Wilhelmsen, Tekst: Mai Eckhoff Morseth, Styling: Tone Kroken   

Det kjennes langt inni hjertet når Maria Mena synger at hun vil hjem til jul. Selv om det ikke er helt sant: Hun vil heller åpne sin egen leilighet for pysjkledde venner som trenger å puste med magen.

Det viser seg at man kan synge sårt og inderlig om hjemlengsel i høytiden, selv om det ikke finnes noe barndomshjem å dra hjem til. Og det viser seg at man kan være ærlig om det. Slik man kan om det meste.

Der andre gjør sitt ytterste for å skjule sårbarheter, roper Maria Mena høyt om dem. Spiseforstyrrelser og angst. Forelskelse og kjærlighetssorg. Og brokete familieforhold, det sistnevnte kanskje blant årsakene til at den perfekte familiejulen ikke egentlig står på Marias repertoar. Det var i stedet mormor Berit og morfar Kalles hus Maria så for seg da hun skrev julefavoritten “Home for Christmas”. For mens Maria og foreldrene flyttet fra hjem til hjem gjentatte ganger i barndommen, var besteforeldrenes kunstnerbolig i Iladalen den samme i over 60 år.

– Uavhengig av brudd, skilsmisser og krangling. Man kunne bestandig dra dit og føle trygghet. Det er et sånt sted jeg ser for meg mennesker mener når de sier de vil hjem til jul, sier Maria.

Den perfekte julen – finnes den egentlig? Og er det noen vits i å lengte etter den? Maria innrømmer glatt at julen for henne i mange år var en høytid fylt av konflikt.

– Jeg tok rett og slett julen tilbake. Å skape min egen jul, uavhengig av andre mennesker, er det smarteste jeg har gjort. Det er med jul som med mange andre ting i livet: Man kan lage sin egen mal. Vi trenger ikke leve opp til ideen om hvordan alt burde, skulle eller kunne vært, sier Maria.