Ingunns vidunderlige hage

Foto og tekst:  Helga Johanne Fjær Lindland/GardensAndLandscape.com

Med entusiasme og pågangsmot har Ingunn, med god hjelp av sin mann, skapt en hage helt utenom det vanlige. Hun har etter mange år opparbeidet seg solid hagekunnskap som hun gjerne deler med andre hagevenner, og hver sommer kommer det folk fra fjern og nær for å besøke hagen. 

Mellom Stavern og Helgeroa, der kulturlandskapet bølger seg som et lappeteppe av enger og kornåkere, ligger Oreli. En 5 mål stor tomt som Ingunn og Rune Anvik overtok etter Ingunns besteforeldre i 1998. – Det var ikke noen hage her den gangen, men mange gamle trær. For det meste oretrær, som eiendommen har fått navnet sitt etter, men også et stort og vakkert lerketre som farmor plantet i sin tid, forteller Ingunn. Med sydvendt beliggenhet og havutsikt i horisonten, lå mulighetene godt til rette for å skape sitt eget drømmested for Ingunn og Rune.

I 2002 stod et romslig hus i moderne sveitserstil ferdig på den øvre delen av tomten. Foran huset lå et jorde med slakt, fallende terreng mot syd. Starten på opparbeidelse av hagen ble å forme terrenget i to nivåer, og en trapp ble støpt i betong for å binde de to nivåene sammen. Det nederste nivået ble fylt ut og planert, og ligger i dag omkring 2 meter lavere enn det øverste nivået. – Vi gjorde alt selv, sier Ingunn, og tenker tilbake på utallige timer med hardt arbeid med spade og trillebår. – Men det var verdt det! De to hagerommene på hvert sitt plan har dannet grunnlaget for den videre utviklingen av hagen, som i dag dekker nesten 3 mål av eiendommen.

Som fersk hageeier for snart 20 år siden visste hun lite om hage, men Ingunn har utdannelse som interiørkonsulent og fikk god bruk for fagkunnskapen sin når hagen skulle innredes. – Vi plantet tidlig busker og trær for å skape ulike rom og soner i hagen, og hvis jeg skal gi mitt beste råd til ferske hageeiere, så er det nettopp dét. Vi trenger rammer og høyder i hagen før vi begynner med masse stauder, løker og småbeplantning. Et av de første trærne som ble plantet, var et japansk kirsebærtre. Det står som en sky av rosa blomster allerede i april, mens det meste ellers i hagen så vidt er i ferd med å våkne til liv, bortsett fra løkblomster. – Til hekker har vi brukt mye liguster og buksbom, for de tåler godt å bli formklippet. Når trær og enkeltstående busker i hagen vokser fritt, er det viktig for meg at hovedlinjene i hagen har en strammere form, sier hun.