Levende kulturarv
Tekst og foto: Helga Johanne Fjær Lindland
Da familieeiendommen gikk i arv til dagens eiere, overtok de ikke bare et stort, gammelt hus, men også en parkmessig hage. Heldigvis er hageinteressen noe som ligger i genene.
Mellom de fargerike sjøbuene langs Feda-elva ligger den herskapelige eiendommen til Grete og Anders Mathias Larsen. De er 5. generasjon som bor i empirehuset fra 1812, med en nesten 4.000 m2 stor hage omkring. Den fine harmonien mellom huset og hagen er et åpenbart resultat av at dagens eiere forvalter forfedrenes arv med glede og respekt.
Både huset og hagen har naturlig nok gjennomgått noen endringer i årenes løp, for å tilpasses behovene til de ulike eierne som har bodd her. Hagens hovedstruktur, slik den er i dag, ble utformet tidlig på 1970-tallet. Gretes far, som var gartner, hadde tidligere brukt deler av hagen til planteskoledrift, men da han ble pensjonist, fikk han hjelp av fylkesgartner Benjaminsen til å lage en hageplan. Ut fra planen ble det blant annet anlagt fargerike blomsterbed og bygget en pergola, som sannsynligvis var bygdas første i sitt slag.
– Da vi overtok eiendommen i 1977, var vi småbarnsforeldre og begge i jobb, forteller Grete. – Jeg sa litt fortvilet til min far at denne hagen kommer vi aldri til å kunne holde, men hans beroligende svar var at denne hagen er også fin med bare trær. For å gjøre hagen mer lettstelt ble noen av bedene den gang sådd til med gress. Senere er det anlagt nye bed igjen. I dag er det stort sett stauder i bedene, som er litt av et syn. Staudebedene står i blomst fra tidlig vår til sen høst, med de høyeste staudene i bakkant, og de laveste i forkant. For å holde plantene friske og vitale må de deles med jevne mellomrom. Da blir det en god del planter til overs, som selges på det årlige og svært populære plantemarkedet som arrangeres i hagen siste lørdag i april. Inntektene fra salget går til driften av det lokale menighetshuset på stedet, som er bygget på dugnad.
En huske til barnebarna henger fra en høy gren på den vakre blodbøken som ble plantet en gang på 1930-tallet. Dagens eiere har skapt sin egen tradisjon ved å plante et tre ved store familiebegivenheter. Trærne, som er nøye valgt ut til den enkelte anledning, er gjerne litt sjeldne eller spesielt dekorative, som for eksempel tempeltre, urtidstre og flere slags magnoliatrær. Hvert av dem står som en vakker hyllest i lang tid fremover.
– Hagen er veldig mye i bruk, både av oss, våre barn og barnebarn, og om sommeren lever vi stort sett utendørs. Vi har mange hagefester og bålkvelder med familie og venner i hagen. Siden eiendommen ligger helt inntil elva, er badeliv også en naturlig del av hagelivet. I 2015 fikk vi bygget et skjul i glass inntil bryggerhuset. Det brukes mest om våren og høsten, når det er litt kjølig utendørs. Her er det fint å kunne innta en kaffekopp, lunsj eller middag, med utsyn mot hagen. Skjulet er helt bevisst innredet litt røft, slik at vi kan sette oss rett ned i arbeidstøy. Om sommeren bruker barn og barnebarn skjulet som et sted hvor de kan sitte og lese i ro og fred.