Nye grep i gammel gård

Tekst: Niklas Hart, Foto: Anne Bråtveit, Styling: Maria Hove Vestre

Leiligheten var upraktisk og knotete, men det viktigste var på plass. Historien suste og lyset danset på veggene. 

– Nybolig funker ikke for meg. Det er i seg selv en kvalitet at noen andre har bodd her før oss, mener Veslemøy Vråskar. 

Ikke fordi løsningene de overtok passet familien særlig godt. Her fantes ingen store oppholdsrom. Det var for få soverom, for lite oppbevaring, og hva skulle de vel med to kjøkken?

Det er lettere å rive noen vegger og bygge noen skap enn å mane frem en sjel som ikke finnes. Derfor passet den straks 120 år gamle bygårdsleiligheten på Grünerløkka riktig bra likevel.

– Vi ønsket et sted som hadde levd litt, en bolig vi kunne pusse opp og sette vårt eget preg på.

Mye av oppussingen handlet om bevaring. Gulvet hellet 14 centimeter på det meste, men det var aldri snakk om å legge nytt. I stedet nummererte de hvert gulvbord, rev dem opp, og la dem tilbake etter at skjevhetene var korrigert.

– Jeg er så glad i det gamle gulvet, det gir meg en god følelse.

Det mest slående grepet var imidlertid å åpne opp det som en gang hadde vært et stort rom. Nå skulle det bli lys og luft her igjen – og plass til mye folk på én gang. 

– Vi liker å være sammen, ikke i hvert vårt rom. Der vi bodde før, ble jeg alltid stressa over å jobbe på kjøkkenet, mens gjestene ventet i et annet rom. Nå trenger jeg ikke være så godt forberedt, og kan holde på mens jeg er sammen med gjestene. Derfor er denne løsningen mye mer sosial.